Det kan være vanskelig å være tante når man har Bulimi, jeg prøver så godt jeg kan å være et godt forbilde for de 3 tantebarna jeg har.

Før var jeg sunne-tante som trente og spiste riktig og aldri røkte.
Jeg tok med barna på Disney on ice, kino, walking with dinosaurs og alt jeg kunne. Vi koste oss med god mat og tante-snop.
Tante bakte masse kaker og var morsom.

Så ble jeg tante som røkte i smug, røyken hjalp mot matkick, men barna så det aldri. Nå er jeg tante som snuser. Mens jeg sitter med snusleppa må jeg forklare barna at dette er usunt og et dumt valg tante tok, men hun skal slutte. Snusen demper apetitten på lik linje med røyken, men snusen skader ikke de rundt meg.
Jeg er deprimert, apatisk, gretten og tiltaksløs i perioder. Da kan jeg ikke være med tantebarna. Selv om jeg nå bare bor 15 minutter unna, ser de meg nesten like lite som da jeg bodde 4 timer unna.
Vi sluttet brått å reise steder, aldri kino og popcorn. Det ligger aldri spennende gaver fra tante under juletreet lenger. Før var det billetter til diverse show, med løfter om opplevlser, snop og burger king, nå er det aldri ekstra snop og god mat.
Mat rundt barna er krevende. Nå har jeg hatt de 2 minste her i to dager og tante er et usedvanlig dårlig forbilde når det kommer til mat.

Heldigvis er det skole og barnehage. Jeg står opp og har frokosten klar før jeg vekker dem, tante spiser ikke frokost sammen med dem – tante spiser ikke i hele tatt før barna kommer hjem. Deretter kan jeg presse meg til å spise middag sammen med dem.

Minstemann ønsker å dele ostepoppen med meg, hu mellomste ønsker å spise pizza til middag, men tante spiser ikke sånn.. Det ble havregrøt til middag noe som er «veldig farlig» , men unger kan ikke leve på grønnsakssuppe, så jeg tvinger det i meg.

Tante blir tynnere og tynnere og plutselig har hun lagt på seg flere kilo igjen. 5-åringen ser på meg med undrende blikk og spør hvorfor jeg nå har så «tjukk mage». To uker senere spør hun meg hvorfor jeg «ikke har så tjukk mage lenger, man kan jo se skjelettet. Det er rart».

Det å leve med Bulimi begrenser ikke kun ditt eget liv, det snevrer også inn det sosiale rundt deg.
Min Bulimi kommer i veien for den store gleden jeg har av å være tante til 3.

Nå er det lørdag og lørdagsgodterier står i barnas fokus,
Jeg har minstemann på overnatting og på kjøkkenet står det som er igjen av ostepopp og melkesjokolade og skriker til meg.. I kjøleskapet ligger det en beregnet porsjon med frokostmat som søsteren har pakket med til lillegull.. For hos tante finnes det ikke mat som egner seg for små mager.

Det å være med tante barna er de siste årene blitt en stor utfordring.
Hvordan skal man ha barn på besøk når man får angst av å ha vanlig mat i hus ?
Det å besøke andre blir vanskeligere for hver dag som går, for i deres hus er det lagret opp med brød og pålegg, potetgull i skapene og melk i kjøleskapet… Alt dette er veldig farlig i mitt hode og alt dette er i mine tantebarns hjem.

Det å komme til tante på besøk gjør man ikke på sparket lenger, med mindre det kun er for en kaffekopp og litt sladder mellom tante og mor.
Overnatting krever matpakker til barna og nøye planlegging fra tantes side. Jeg må spise en minimal mengde med frokost, for så å planlegge en gigantisk sunn middag slik at deres mat ikke frister en utsultet tante..
Deretter må alle matrester etter barna omhyggelig stues bort eller kastes slik at tante ikke får abstinenser og «unner» seg en smakebit.. For da er løpet kjørt..
Og for hvert besøk blir følelsene sårere og tante hjertet vondere
«Vil du smake sjokoblade tanteee ? En liten en, væj så sniiiij ? Vi kan dele !»
Han ser på meg med store øyne som lyser av gleden ved å dele.
Tante må atter en gang takke pent Nei og si at hun allerede har spist kjempe masse..

Gud, som jeg savner å dele med barna.
Gud, som jeg savner å overraske de med ekstra lørdagsgodterier som tante har handlet inn i tillegg til det de har med.
Gud, som jeg savner å være en ordentlig tante som kan ta de med på kino og popcorn..

Jeg tok skammelig feil den dagen jeg overbeviste meg selv om at Bulimi kun hadde konsekvenser for meg.