Det er stille i leiligheten og alt jeg hører er lyden av tastaturet.. Jeg titter rundt meg og kjenner en klump i halsen, bildene fra i går fremkalles i hodet mitt..

Dyreplageri.
At jeg ikke har tatt til vettet enda og sluttet å lese slike «nyheter»..
Jeg syns igrunn ikke det er noen Nyhet at mennesker mishandler, vannskjøter og torturerer dyr til sin egen underholdning..
Sånn har mennesker vært så lenge jeg kan huske…

På brystet mitt hviler Sesi hodet sitt, håpefulle øyne blir salige i det jeg stryker henne forsiktig over hodet.
Vedsiden av ligger Kira med lange blikk og venter på sin tur.. Hun sukker tilfreds når jeg stryker litt på henne også..

Bildene av en hund som ble kastet over en bro levende lyser i hodet mitt, filmen av en rev som flås levende surrer, lydene av en katt som snurres skrikende i luften etter halen vil ikke stilne…
Og smilet, det selvgode, uvitende, umenneskelige smilet til disse menneskene er brent fast i minnet mitt..

Jeg begynner å tvile på om ordet umenneskelig egentlig er rett..
Etter alt jeg har sett og hørt, etter alt vi mennesker har gjort og fremdeles gjør mot oss selv, mot andre, våre egne, våre dyr, andres dyr og alt som er… Så lurer jeg på om faenskap i bunn og grunn er menneskelig… Og om det er vi som viser omtanke og medfølelse, som faktisk er de umenneskelige.. For det virker som om mennesket er mer kapabelt til ondskap enn godhet og det er skremmende å se hvor naturlig dette faller for noen..

For hvis vi mennesker ikke hadde levd våre liv, begrenset av lover og regler, ville vi da vært så «menneskelige» å vist omtanke, medfølelse og respekt ?
Eller ville majoriteten levd fult ut med sine «umenneskelige» verdier…?

Jeg ser på dyrene rundt meg, katten min, hunden min og hunden til mamma som er på besøk..
Klumpen i halsen vokser når jeg ser på dem, når jeg ser tillitten, omtanken og den ubetingede kjærligheten de viser til meg og mine…
Våre dyr er ikke annerledes enn disse stakkars dyrene jeg leser om hver dag.. Disse dyrene som ufrivillig ble tatt inn i livene til de som mishandler dem – disse dyrene som forsøkte å vise den samme tilliten og kjærligheten, men som ble møtt med misbruk og hat.

Katten min løfter på hodet og gir fra seg et snork, han krøller seg tilfreds sammen på puta si og sover videre… Her er han varm og trygg.

Det er ikke bare ondskap som skader dyrene våre, uvitenhet også..
Pus kom til meg en sensommer natt og gråt ved ytterdøren min.
Hjertet mitt gråt med han og ville slippe han inn, men fornuften holdt han ute.. Jeg forsøkte å holde han ute i 4 dager, men katten smatt inn så fort muligheten bød seg… Etter dag 4 ga jeg opp og lot katten komme og gå som han ville, mens jeg forsøkte å lokalisere eieren hans – han måtte da ha et hjem, kanksje han bare hadde gått seg bort…

Eieren ble funnet 2 hus bortafor meg, men hun var ikke hjemme.. Hun hadde vært borte en god stund og var ikke ventet hjem igjen med det første.. Både jeg og huseieren min prøvde å nå henne på tlf, men fikk ingen svar..
Pus bodde her nærmere 1 uke før eieren hans kom hjem.. Hun kunne ikke forstå hvorfor han hadde kommet hit ettersom hun «Hadde satt ut mat til han da hun dro»…..
Hvor lenge katten hadde vært ute før han kom til meg fikk jeg aldri noen svar på, men katten luktet søppel og det var lett å forstå at han hadde måttet finne andre kilder til mat..
Selv med eieren hjemme ville ikke pus dra, når jeg ble kjørt til butikken løp pus skrikende etter bilen jeg satt i… Dermed fikk jeg nok og kontaktet eieren igjen og sa at jeg ville adoptere pus, og det fikk jeg…

Jeg trøster meg med tanken om at mine dyr har det bra, her vil de alltid ha trygghet, omsorg og behov som møtes…
Samtidig som jeg ivaretar mine egne dyr, kjemper jeg også for andres..
Jeg snur aldri ryggen til vannskjøtsel, mishandling eller uvitenhet – det burde ikke du heller.

Det å ikke gjøre noe og å snu ryggen til, ligger rett der på 2.plass under det å faktisk gjøre faenskapet.
Du er kanskje ikke den som skader, vanskjøter eller mishandler, men ved å gjøre ingenting – tillater du det..

Nå har jeg registrert meg på <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d3775fd5c4af7827417c2e05e87c6996340e157″>Bloggurat</a>.

Det er ikke bare jeg som skal pynte meg til jul ^_^

Hunden min Kira får også sine goder når matmor går amokk på Ebay.
Jeg klarer ikke å titte innom Ebay uten å kjøpe det ene tullet etter det andre: Rosa halsbånd med diamanter på, Rosa halsbånd uten diamanter, leiebånd i alle regnbuens farger, leker, sløyfer og det som er.
Jeg elsker å skjemme bort hunden min med sånt tull, fordi hun ikke vet at hun er bortskjemt.
Skjemmer man dem bort med snop og mat, så får man tjukke hunder som tigger ved matbordet :-p
Men jeg har aldri sett en hund sitte foran datan, med visakortet i kjeften mens siklet renner.. Derfor tyr jeg til materialistiske bortskjemmelser.. Hunder forstår ikke sånt x)

Hun ser kanskje ikke så skummel ut med den rosa sløyfa si, men Kira er en imponerende god vakthund.. (Men mest av alt er hun jenta til’a mor !)

Katten slipper heldigvis unna (for det meste) ettersom han verken liker dill eller dall.. Kattesengen bryr han seg katta om og heller ikke lekene jeg har hamstret vil han vite av..
Han jager ekte mus og den store gode sofaen min får jeg pent dele på !

Jeg prøvde å skjemme han bort med Gourmèt kattemat til dyre dommer…
Blid og temmelig fornøyd med meg selv, fylte jeg opp skålen hans og ventet nesten på et lite gledeshyl når han fikk se maten… Men Nei…
Han tok ett sniff oppi skåla, snudde rumpa til og grein… Han klagde både lenge og høyt.. Til slutt la han seg både sulten og skuffet oppi sofaen…
Og jeg følte meg en smule fornøyd med at katta mi ikke vil ha dyr, fancy kattemat..
Han vil ha billig-mat, og da aller helst firstprice ! Den liker han best..
Flinke katten sin det ^_^

Det er en glede å ha gode venner – og det er ikke kun vi mennesker som setter pris på godt selskap ^_^

For litt over 1 uke siden flyttet Morris-Pus inn til Kira og meg.
Siden da har jeg sett et vennskap sakte, men sikkert vokse frem for hver dag som gikk.

Disse vennene er som alle andre: de har sine gode og dårlige sider begge 2,
men de har lært seg å akseptere hverandre.

Morris er en gjerrigknark, så han deler sjeldent på godene.
Kira venter tålmodig på de usle restene hun vet hun vil få.

Mens Kira er en innpåsliten ramp som elsker å terge Morris.
Hun fotfølger han ute og hvis pusen løper, løper hun etter.

Men når alt kommer til alt:
Så er gode venner det beste man kan ha, uavhengig av deres dårlige sider <3