Min Absurde Verden

Nå braker det løs.

I dag skal jeg til legen og begynne på den prosessen jeg har gledet meg så til. Jeg skal få i orden det jeg trenger av papirer for å søke meg inn på behandling.

Det er merkelig hvordan man gleder seg til noe mens det fortsatt er i «tenke boksen», men nå som det for alvor skal starte kjenner jeg at jeg er redd…. Virkelig redd.
Det er snart ingen vei tilbake, og alvoret har nok ikke  slått meg før i dag tror jeg.
I 2år gikk jeg og var redd for at noen skulle «ta fra meg» bulimien min, og hindre meg i å bli så tynn som jeg ønsket å være – og fremdeles ønsker.
Jeg kan ikke huske sist jeg var redd…
Sett bort fra i går kveld, da jeg hørte en rar lyd ute. Forsiktig stakk jeg hodet ut av døren med hjerte i halsen for å se hva det var, og en svær katt hoppet inn forbi meg, DA ble jeg redd !

Nå er jeg der at jeg angrer på at jeg flyttet hit, jeg angrer på at jeg fortalte noen om spiseforstyrrelsen min.
Jeg vil ha den «bare litt til».. Men jeg må stole på meg selv og familiens trøstende ord om at dette var det rette valget.. Jeg må stole på at det jeg føler nå ikke er ekte, det er bare frykten for det ukjente..
Frykten for livet uten bulimi, et liv jeg kjenner så alt for godt og som er blitt en del av meg og den jeg er.

Jeg gruer meg til å måtte spise mat jeg er redd for, bare tanken på det eller synet av sånn mat får det til å hamre i brystet og knyte seg i magen..
Tenk å være redd for mat, det er jo så latterlig at jeg kan ikke annet enn å innse hvor på villspor jeg faktisk er..

Noen dager kobler hjernen inn og minner meg på hvor ulogisk logikken min er, og den forbanner meg fordi jeg ikke har vett nok til å bruke den på det jeg har den til:
– Du spiser røde druer, men GRØNNE druer, nei de blir du feit av !
– Du spiser Epler og Appelsiner, men pærer spiser du ikke lengre !
– Du kan spise en hel boks med Melon yoghurt fra Tine til frokost, men en liten skyr m/musli som inneholder 1/3 av kaloriene, det er livsfarlig. Da blir du feit da !

Når man ser det svart på hvitt, er det lett å se hvor feilplassert logikken min er og jeg gleder meg til å få den på plass igjen.
Men når jeg går her hjemme med rutinene mine og kjenner på angsten jeg får bare ved tanken på å trykke i meg en bacon burger, eller noe så harmløst som en brødskive med leverpostei – da klarer jeg ikke å overstyre bulimien min og hjernen får pent beskjed om å holde kjeft og ta seg en pause til i morgen.

Jeg måtte ta et grepa tak i bulimien min for 2 dager siden og filleristen den litt, jeg spiste middag hos søsteren min.. ALT var trygt, sett bort i fra kyllingen som var stekt i 1 spiseskje med smør. Søsteren min og jeg satt der og trykte i oss inntørka kylling og salat for min skyld… Da hørte jeg bulimien hvese i kroppen
«Du vet det er smør i den, du spiser ikke smør. Du kan ikke spise smør, du blir tjukk. Du kan UMULIG vite om dine kyllingbiter ble stekt i like mye smør som hennes, tenk om dine lå der det var mest. Så kan du garantere at det bare er en 1/2 spiseskje med smør du får i deg..? Du veit egentlig ikke hvor mange kalorier du spiser nå.. Er du sikker på at frokosten din var liten nok til å kompensere for detta ? Det er ikke mange dagene siden du spiste taco vettu, tenk om kroppen din fortsatt koooser seg med smøret fra sist ! «

Jeg har egentlig sluttet å spise stekt mat, kyllingmiddager er byttet ut med fiske- og grønnsakssupper.. Men i ny og ne unner jeg meg en middag med familien – på mine kompromisser.
Mile lange tekstmeldinger sendes om hvilke råværer som er lov å bruke, og hvordan de skal tilberedes. Helst skal jeg være med i butikken og velge ut mat, omhyggelig inspiserer jeg innholdslister og næringsinnhold. Jeg skal følge med på når maten lages og aller helst lage den selv – så ingen «lurer» meg og har i noe mer eller noe annet enn det som er avtalt…
Som regel faster jeg hele dagen i forveien i påvente av middagen, eller så spiser jeg litt yoghurt til frokost.
I min hverdag er dette helt normalt og logisk, selvfølgelig gjør jeg det – Hvis ikke blir jeg jo tjukk vettu..
Hjernen ler av meg og himler med øynene
«Bare vent til jeg er ferdig med ferien du, jenta mi.. Så skal vi kose oss med knekkebrød til frokost og kylling til middag igjen…»

Bare vent :-)