Min Absurde Verden

Plutselig gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke har fotalt dere hvem jeg er. Jeg har fotalt dere om diagnosene mine, men diagnosene er ikke meg. De er jo bare en del av den personen jeg er. Så jeg tenkte at en ordentlig introduksjon var på sin plass. Jeg er ei snart 24-årig ung dame som anser seg selv for å fremdeles være en skjitunge til sinns. Av den grunn har jeg en utdannelse som Barne- og ungdomsarbeider, hvor jeg får muligheten til å finne frem barnet i meg titt og ofte.
Og jeg elsker det, unger er det beste som finnes, på godt og vondt.
Jeg har jobbet med både funksjonsfriske og de med funksjonshemninger både fysisk og psykisk, og jeg må si at jeg aldri har trivdes bedre i noen jobb.
Men for øyeblikket er jeg arbeidsledig ettersom jeg har prioritert 1år med behandling for bulimi.

Jeg anser meg selv som er person med godt humør og god humor – spørs om andre sier seg enig i det siste der.
Jeg er urovekkende blid og «sinte-meg» har vi ikke sett siden ungdomsskolen.
Jeg anses som en tikkende bombe som snart vil sprekke, men det kjenner jeg ingenting til :-p
Jeg ser ingen grunn til å surmule eller kjefte, og omgås pent få av de som ser grunnen til det.

Jeg er av 80-talls generasjonen som fremdeles setter pris på at hytta har utedo og kun radio som underholdning, brettspill og kortstokk er prima når været ute er bedritent.
Jeg ser ikke meningen med å ha en hytte på et «boligfelt» med andre hytter.
Det kan i mine øyne ikke kalles en hytte når det er av samme standar som helårsboligen din !

Jeg leser mye bøker og da helst Krim, jeg har en dvd samling som bikket 400 for litt siden og det beste jeg vet er gamle klassikere. Jeg hater romantisk kliss og ser da heller på James Bond.
Men jeg er en liten nerd som elsker Star Wars og Ringene herre.
Jeg gamer på pc’n og synes LAN er tipp topp. Jeg elsker super nintendoen min, men syns wii og playstation er no drit..

Jeg elsker å være ute i naturen, uansett vær eller vind. Derfor skaffet jeg meg hund slik at jeg har selskap på turer :-)

Jeg har en lei uvane med å irritere meg over andre mennesker. Jeg irriterer meg over de som brøyter seg frem i trange butikker, jeg hater de som synger høyt mens de sitter på bussen og jeg kan ikke fordra de som snakker om kroppsfunksjonene sine mens jeg står i køen bak dem i påvente av å bestille meg mat… Jeg får lyst å gå bort å sparke folk i skinnleggen når jeg ser dem rykke hardt i båndet på hunden sin eller det som værre er. Jeg hater udugelige foreldre som lar ungene sine få alt dem peker på, for så å kjefte på dem når de oppfører seg som bortskjemte snørrunger.

Jeg er en person som prøver å leve her og nå, ikke i fortiden eller fremtiden.
Jeg har tattoveringer og piercinger, og får ofte høre «du kommer til å angre når du blir eldre!».
Jeg smiler skjevt for meg selv og tenker at jeg kommer til å bli en kulere bestemor enn deg !
Når puppene henger og grevinnehenget slenger, kommer jeg ikke til å sprade rundt i short-shorts og trange singletter uansett.